Konseptet vi taper på bekvemmelighet

Da nettet var noe annet

Frem til ganske nylig var internett et sted hvor hvem som helst kunne bygge noe. Du kunne sette opp en personlig nettside, leke med sprø idéer, og faktisk eie ditt eget lille hjørne av nettet.

Den ånden står nå i fare for å forsvinne. Og løsningen kan komme fra et uventet sted – en tradisjon som har holdt skandinaviske samfunn sammen i århundrer.

Dugnad

Ordet dugnad lar seg dårlig oversette. Det handler om at et fellesskap setter i gang sammen for felles beste, uten å forvente betaling eller personlig gevinst. Det er som den tradisjonelle selehjelpen der en hel bygd samles for å reise et hus, eller når alle beboerne i et boligbygg hjelper noen å bære møbler opp fem etasjer – fordi det er slik det gjøres.

Spørsmålet André Skjeggestad stilte – og det er et brilliant spørsmål – er om denne tankegangen kan redde det åpne nettet.

Hva truer egentlig nettet?

Før vi kommer til løsningen, må vi erkjenne problemet. Det moderne nettet er i økende grad preget av:

• Eierskap hos noen få giganter. Google, Meta, Amazon og Microsoft kontrollerer enorme deler av hvordan vi bygger, hoster og får tilgang til nettsider. Vilkårene deres kan endres over natten, og plutselig er hele bedriftens tilstedeværelse på nett i deres nåde.

• Fragmentering gjennom konkurrerende standarder. Hver gang en stor plattform bestemmer seg for å gå sin egen vei – bygge murer, proprietære protokoller eller plattformspesifikke økosystemer – mister vi litt av interoperabiliteten som gjorde nettet magisk.

• Optimalisert for engasjement, ikke brukere. Når algoritmer prioriterer det som holder oss klikkende over det som faktisk tjener oss, er det bare tapere. Insentivstrukturene til kommersielle nettplattformer går ofte på tvers av brukernes interesser.

• Dyrt å drifte selvstendig. Å drive en personlig nettside pleide å være enkelt. Nå holder du på med domeneregnskap, hostingleverandører, SSL-sertifikater, CDN-tjenester, analysieverktøy og dusinvis av andre abonnementer bare for å ha en grunnleggende netttilstedeværelse.

Hvordan dugnad oversettes til nettkultur

Her blir det interessant. Dugnadsprinsippet handler ikke om veldedighet – det handler om gjensidig hjelp. Alle bidrar etter evne, og alle nyter godt etter behov. Den sentrale innsikten er at dette ikke dreier seg om oppofringer – det dreier seg om å erkjenne at våre individuelle skjebner er knyttet sammen.

Så hvordan ser dugnad ut i nettsammenheng?

Åpen kildekode-bidrag er det mest åpenbare eksempelet. Når utviklere donerer tiden sin til å vedlikeholde kritisk infrastruktur som Let's Encrypt (som tilbyr gratis SSL-sertifikater), deltar de i digital dugnad. Hver startup som sparer penger på sertifikater fordi noen andres selskap bidro til dette prosjektet, drar nytte av fellesskapet.

Samfunnsdrevet standardutvikling gjennom organisasjoner som Internet Engineering Task Force (IETF) opererer etter dugnadsprinsipper. Ingeniører fra konkurrerende selskaper setter seg sammen og finner ut hvordan protokoller kan fungere bedre – for alle, ikke bare for deres arbeidsgivere.

Gjensidig hjelp blant små nettbusinesser er kanskje den minst utforskede vinklingen. Når uavhengige tilbydere av hosting deler kunnskap om DDoS-beskyttelse, når domeneregnskaper samarbeider om å bekjempe svindel, når små byråer veileder nye utviklere gratis – dette er alt sammen former for digital dugnad.

Domeneregnskap-perspektivet

Her blir det personlig for oss hos NameOcean.

Domener er fundamentale for det åpne nettet. De er hvordan du hevder ditt stykke digitalt territorium. Men domenedrift har blitt unødvendig komplisert, der regnskaper ofte prioriterer extrasalg over brukeropplevelsen.

En dugnadstilnærming til domener ville bety:

• Å dele kunnskap fritt. Å forstå DNS burde ikke kreve en grad i datavitenskap. Hver bloggpost, tutorial og forklaring som hjelper folk å forstå hvordan domener fungerer, bidrar til fellesskapet.

• Å bygge verktøy for samfunnet, ikke bare kundene. Hvis vi bygger noe nyttig for å administrere domener, burde ikke alle dra nytte av det? Åpen kildekode på ikke-proprietære verktøy styrker hele økosystemet.

• Å forsvare policyer som holder domener tilgjengelig. ICANN-styring, overføringsregler og prismodeller påvirker alle som bruker nettet. Når regnskaper forsvarer tilgjengelighet fremfor bare egne marginer, er det dugnad.

Hvor du som utvikler kommer inn

Du trenger ikke et selskap for å praktisere webdugnad. Slik kan du delta nå:

Bidra til åpen kildekode-prosjekter du er avhengig av. Bruker du WordPress? Send inn en feilrapport, skriv dokumentasjon eller bidra med kode. Stoler du på Let's Encrypt? Vurder å donere til Internet Security Research Group.

Del det du kan. Skriv bloggposter om løsninger du fant på tricky problemer. Svar på spørsmål i utviklerfora. Veiled noen som akkurat har startet.

Velg plattformer og verktøy som støtter det åpne nettet. Noen ganger betyr det å betale litt mer for tjenester som ikke tjener på dataene dine eller låser deg inne. Noen ganger betyr det å bruke frie og åpne alternativer selv når proprietære alternativer virker blankere.

Delta i styringsprosesser. ICANN trenger mangfoldige stemmer. Standardiseringsorganer drar nytte av friske perspektiver. Din deltakelse betyr mer enn du kanskje tror.

Innvendingen (og hvorfor den er feil)

«Men jeg er bare én person/én bedrift,» kan du si. «Nettet er for stort. Hva for en forskjell kan jeg gjøre?»

Denne tenkningen er akkurat det som lar det åpne nettet erodere. Vi forteller oss selv at noen andre vil vedlikeholde fellesskapet, at store organisasjoner har kontrollen, at vårt bidrag ikke betyr noe.

Men det betyr noe. Hver utvikler som velger åpen kildekode fremfor leverandørlås, hver bedrift som støtter etiske hostingleverandører, hver person som tar sitt eget domenenavn i stedet for å stole fullstendig på sosiale medier – alt dette er stemmer for det nettet vi ønsker.

Dugnadstradisjonen består fordi folk til slutt skjønner at velvære til deres eget samfunn er deres eget ansvar. Alternativet – å vente på at noen andre skal gjøre det – fører aldri til gode utfall.

Å bygge noe sammen

Hos NameOcean tror vi det beste nettet er et nett som tilhører alle. Ikke eid av noe enkelt selskap, ikke fragmentert inn i inkompatible siler, men genuint åpent for hvem som helst å bygge, skape og koble seg sammen.

Derfor er vi forpliktet til praksiser som støtter det digitale commons. Gratis SSL med hvert domene. Transparent prising. Verktøy som gir deg kontroll fremfor å skape avhengighet.

Men vi vet også at én bedrifts forpliktelse ikke er nok. Det åpne nettet krever kollektiv handling, delt ansvar og vilje til å bidra til noe større enn en hvilken som helst individuell bunnlinje.

Den skandinaviske tradisjonen med dugnad har lykkes i århundrer fordi samfunn forsto at alle drar nytte når alle deltar. Nettet er vårt felles samfunn nå – kanskje det viktigste vi har.

Spørsmålet er ikke om vi har råd til å investere i det åpne nettet. Spørsmålet er om vi har råd til å la være.

Hva betyr dugnad for deg i din praksis på nett? Vi vil gjerne høre hvordan du bidrar til det åpne nettets commons – enten det er gjennom arbeid med åpen kildekode, fellesskapsbygging, eller bare å holde ditt eget lille hjørne av internett med omsorg og intensjon.