AI-navngivning: Bransjen som glemte brukeren

Prøv dette: Kan du forklare forskjellen mellom Gemini Flash og Gemini Nano uten å google det først? Eller si meg når ChatGPT Plus er bedre enn et Team-abonnement?

Hvis du svarer nei, er du i godt selskap.

Kaos i navnebiblioteket

AI-selskapene har tatt navngivning til et nytt nivå. Tenk på det som en konkurranse i å lage flest mulig bokstavkombinasjoner som høres vitenskapelige ut.

Googles Gemini-alternativer alene er flere enn et hotell i Las Vegas. Ultra, Pro, Nano, Flash. Det er som noen ristet en Scrabble-terning og kalte resultatet for en produktstrategi.

Men Google står ikke alene. OpenAI har ChatGPT Free, Plus, Pro og Team. Anthropic har Claude i ulike varianter. Hver uke dukker det opp nye modeller med nye navn, og et sted der ute gir en liten bedriftseier opp.

Dette er ikke bare et brukerproblem

Kanskje tenker du: "Jeg er developer, jeg fikser det." Kanskje du kan det.

Men de som sliter med dette, er ikke bare sluttbrukere. De er potensielle kunder av deg. De er kollegaene dine.

Når en gründer ikke klarer å bestemme om de trenger Gemini Ultra eller Pro, velger de kanskje bare det de allerede kjenner. Når en markedssjef hører om "context windows" og "token limits", går de tilbake til epost.

Poenget er dette: selskapene har bygget kraftfulle verktøy. Men kraft betyr ingenting hvis folk ikke finner ut hvordan de skal bruke det.

Hva god merkevarebygging faktisk handler om

God merkevarebygging kommuniserer verdi, ikke spesifikasjoner.

Når Apple slipper en ny iPhone, sier de ikke "med A18-brikke og 6-kjerners CPU-arkitektur." De forteller deg at den er raskere, har bedre batteritid og tar skarpere bilder.

Når du kjøper Toyota, trenger du ikke forstå dreiemoment for å velge modell. Markedsføringen forteller deg det du trenger: denne er drivstoffgjerrig, denne er robust, denne har mer bagasjerom.

Den beste teknologien blir usynlig. Den gjør det du trenger uten at du må bli ingeniør først.

Parallellen til domeneverden

Her kjenner vi oss igjen: god navngivning betyr noe.

Vi har sett tusenvis av bedrifter slite fordi de valgte et domenenavn som var vanskelig å stave, umulig å uttale eller glemme. De beste domenene – som de beste produktene – er intuitive. De bare fungerer.

Det samme gjelder AI-produkt. Hvis du trenger fem minutter på å forklare hvorfor "Gemini Flash" passer bedre enn "Gemini Nano" for ditt bruk, har navngivningen mislyktes. Enkelt er ikke dumt ned. Det er å respektere brukerens tid.

Veien videre

Hva bør AI-selskaper gjøre? Her er et radikalt forslag: Start med resultater, ikke spesifikasjoner.

Si brukerne hva produktet gjør for dem. Gjør valget opplagt. Slutt å anta at alle vil bli ML-eksperter bare for å sende en epost.

Dette betyr kanskje færre produktnivåer. Det betyr kanskje å samle funksjoner på måter som fungerer for virkelige arbeidsflyter, ikke abstrakte tekniske hierarkier.

Viktigst av alt: Husk at poenget med å bygge teknologi er å løse menneskelige problemer – ikke å vise frem ingeniørkunst.

Konklusjonen

AI-revolusjonen vinnes ikke av selskapet med flest imponerende modeller. Den vinnes av selskapet som klarer å gjøre kraftig teknologi tilgjengelig.

Inntil da venter vi på at noen skal si: "Denne AI-en er raskere, smartere og enklere å bruke. Velg denne."

Foreløpig sitter vi fast med bokstavs suppen. Og det er synd – for brukerne, for bedriftene og for teknologien vi burde omfavne, ikke slite med å tyde.