Derfor ble jeg fasinert av et prosjekt som «ikke eksisterer»

Alle som holder på med kode har opplevd det: du snubler over et prosjekt som får deg til å stoppe opp. Repoen alehlopeh/hallu er en slik liten gåte. Beskrivelsen er kort og kontant: «This web app does not exist.» Bare det er nok til å pirre nysgjerrigheten.

Hva betyr det egentlig å «ikke eksistere»?

Vi lever i en tid der halvferdige sideprosjekter samler støv på GitHub. Hallu tar en forfriskende ærlig tilnærming til dette. Prosjektet erkjenner noe mange utviklere kjenner på, men sjelden snakker høyt om: ikke alle idéer trenger å bli lansert. Noen ganger er selve konseptet produktet.

Denne minimalistiske filosofien minner om tidlige dager til mange virale prosjekter. Husker du nettsidene som bare viste én knapp og ingenting annet? De prosjektene handlet ikke om nytteverdi — de handlet om muligheter og fellesskap.

Filosofien bak tomme prosjekter

Det vokser fram en bevegelse blant utviklere som verdsetter reisen over destinasjonen. Hallu er et perfekt eksempel. Ved å si rett ut at appen «ikke eksisterer», inviterer vedlikeholderen til nysgjerrighet i stedet for å love funksjonalitet.

Denne tilnærmingen har flere fordeler:

• Ingen press om å levere spesifikke funksjoner
• Plass til at fellesskapet kan forestille seg hva prosjektet kan bli
• En samtalestarter om forventninger kontra virkelighet
• Et anti-hype-utsagn i et økosystem fullt av overlojale MVP-er

Koblingen til domeneverdenen

Her blir det interessant — i hvert fall for oss som jobber med domener og hosting. Selv en «ikke-eksisterende» webapp trenger infrastruktur for å potensielt eksistere en dag. Domenebransjen er full av prosjekter som startet som plassholdere — domener registrert uten umiddelbar hensikt, som venter på den rette idéen.

Hos NameOcean har vi sett utallige utviklere kjøpe domener til prosjekter som bare eksisterer i fantasien. Hallu representerer det kreative tomrommet der alt er mulig fordi ingenting er bygget ennå.

Building in public: Den moderne utvikler-tankegangen

Hallu-repoen er en del av en større trend: «building in public.» Enten prosjektet til slutt utvikler seg til noe funksjonelt, eller forblir et filosofisk eksperiment, så er selve tilstedeværelsen på GitHub et utsagn. Det sier: «Jeg er her, jeg tenker, og jeg er ikke redd for å dele uferdig arbeid.»

For startups og solo-utviklere senker denne tilnærmingen terskelen for å dele. Du trenger ikke et polert produkt for å opprette en repo. Av og til er en provoserende beskrivelse og en tom kodebase nok til å sette i gang en samtale.

Hva kan hallu bli?

Skjønnheten ved et prosjekt uten definisjon er at det kan bli hva som helst. Vil det forbli et metahumor om webapper som ikke eksisterer? Vil det utvikle seg til en faktisk applikasjon? Usikkerheten er en del av appellen.

I mellomtiden minner hallu oss på at hvert massive prosjekt startet som en tom mappe. Din neste store idé eksisterer kanskje heller ikke ennå — og det er helt greit.

Avsluttende tanker

Enten hallu forblir i dette eksistensielle limboet for alltid, eller til slutt materialiserer seg til noe konkret, har det allerede lyktes med én ting: folk snakker om det. I en tid preget av algoritmisk innhold og feature-overload, er det noe befriende med et prosjekt som ikke lover noe som helst.

Føler du deg inspirert? Kanskje det er på tide å lage ditt eget «does not exist»-prosjekt. Registrer et domene, sett opp hosting, og begynn å bygge — selv om appen bare er en idé som venter på å bli født.